Derfor må vi bli bedre på å sortere avfallet i Lillesand og Birkenes

I Lillesand og Birkenes produserer vi hvert år flere tusen tonn husholdningsavfall. Hvordan vi sorterer dette avfallet har stor betydning, både for miljøet, for gebyrene vi betaler og for hvordan renovasjonstjenestene kan drives i årene som kommer.

Tallene viser tydelig at vi har et stort forbedringspotensial.

Mesteparten havner fortsatt i restavfallet

I 2025 samlet LiBiR inn 3 335 tonn husholdningsavfall. Av dette var hele 58,6 prosent restavfall. Samtidig besto restavfallet av mye som egentlig skulle vært sortert ut:

• Plastemballasje

• Matavfall

• Papp og papir

• Glass- og metallemballasje

​

Plukkanalyser viser at over 10 prosent av restavfallet er plast, og nesten 200 tonn plast kunne vært sortert ut av restavfallet i løpet av ett år. Plast tar mye plass, selv om den veier lite, tar det mye av plassen i restavfallsdunken.

​

Bedre sortering gir mer plass og færre problemer

Dersom all plastemballasjen hadde blitt sortert ut i 2025, ville det alene tilsvart over 94 000 plastsekker. Fordelt på abonnentene betyr det rundt 14 plastsekker per husholdning i året.

Bare dette ville frigjort så mye plass i restavfallet at mange husholdninger i praksis kunne klart seg med sjeldnere tømming uten overfylte dunker. I tillegg kommer effekten av å sortere ut matavfall, papir og glass/metall.

​

Matavfall skal ikke i restavfallet

Det er først og fremst matavfall som fører til lukt, søl og skadedyrproblemer. Matavfallet skal i egen dunk og tømmefrekvensen for matavfall endres ikke.

Erfaringer fra andre kommuner som allerede har sjeldnere tømming av restavfall, viser at:

• mengden restavfall går raskt ned

• utsorteringen av plast og matavfall blir bedre

• det rapporteres ikke om økte problemer med rotter eller fugler

Vi må nå lovpålagte sorteringskrav

Myndighetene stiller klare krav til utsortering. Avfallsforskriften pålegger kommunene å sørge for at stadig større andeler av avfallet sorteres ved kildesortering.

I dag ligger Lillesand og Birkenes under kravene på flere fraksjoner, særlig plast og glass/metall. Dersom kravene ikke nås, kan kommunene bli møtt med pålegg eller reaksjoner ved tilsyn.

Bedre sortering er derfor ikke bare et miljøtiltak – det er også nødvendig for å oppfylle loven.

​

Sortering påvirker også gebyret du betaler

Renovasjonstjenesten drives etter selvkostprinsippet. Det betyr at gebyrene du betaler kun skal dekke de faktiske kostnadene – kommunen har ikke lov til å tjene penger på avfall.

Dårlig sortering gir:

• mer restavfall til forbrenning

• høyere behandlingskostnader

• behov for større dunker og mer transport

Resultatet er høyere gebyrer for alle.

God sortering gir motsatt effekt: lavere kostnader, bedre ressursutnyttelse og mer forutsigbare renovasjonstjenester.

​

Avfall er en ressurs  hvis vi sorterer riktig

Når avfallet sorteres riktig, skjer dette:

• Matavfall → biogass og gjødsel

• Plastemballasje → gjenvinning

• Papp og papir → nye papirprodukter

• Glass og metall → uendelig gjenvinning

• Restavfall → forbrenning (siste utvei)

Jo mer vi klarer å sortere, jo mindre går til forbrenning – og jo større miljøgevinst får vi lokalt og nasjonalt.

​

Dette klarer vi, sammen

Erfaringer fra mange andre kommuner i Norge viser at bedre sortering fungerer i praksis. Flere steder er man nede i under 20 kg restavfall per innbygger per år. I Lillesand og Birkenes er tallet i dag rundt 113 kg.

Forskjellen handler ikke om vilje, men om vaner.

Ved å sortere litt bedre hjemme hos hver enkelt, kan vi:

• redusere restavfallet betydelig

• nå lovkravene

• holde gebyrene nede

• bidra til et mer miljøvennlig lokalsamfunn

Bedre sortering begynner hjemme, og gir gevinst for alle.